Dette reisemålet har stengt for sesongen. Rett før sesongen starter igjen kommer siden til å bli oppdatert med informasjon om utflukter, trefftider etc.

Historie

Den asiatiske delen av Tyrkia kalles Anatolia. Her har mange historiske hendelser funnet sted. Det var her våre forfedre for første gang ble fastboende og bønder for ca. 10 000 år siden og ikke lenger etter oppsto de første byene. Interessante funn har blitt gjort i utgravninger i Catal Höyuk utenfor Konya. Metall ble tidlig tatt i bruk og Anatolia ledet utviklingen. Skriftspråket kom hit med de første indoeuropeiske erobrerne, hettittene, som grunnla det første store imperiet, som strakk seg helt bort til Libanon.

Etter hettittenes fall, rundt samme tid som den trojanske krigen, ca. 1200 f.Kr. fulgte store folkevandringer. Assyrerne, khmer, lykerne, lydiere og andre folkeslag slåss om kontrollen over de viktige handelsveiene. Samtidig kom greske kolonister og slo seg hovedsakelig ned på vestkysten, der de grunnla Efesos, Pergamon og Milet. Det var i disse byene fundamentet for de greske vitenskaper ble grunnlagt.

På 500-tallet f.Kr. inntok perserne hele Anatolia og kom i krig med grekerne. En rik blomstringstid begynte rundt 330 år f.Kr. da Alexander den store slo perserne. Etter hans død oppstod flere mindre kongedømmer og riker, som senere ble innlemmet i Romerriket. Da kristendommen slo gjennom tok Paulus, som var fra Tarsus i Anatolia, flere lange turer hit fra Judea og grunnla de første tolv kristne kirkene. I år 395 ble Romerriket delt i en østlig og vestlig del og Konstantinopel ble hovedstad i den østre delen. Dette ble grunnlaget for det som senere skulle bli det bysantinske riket, som varte i over 1000 år.

I år 1071 begynte den virkelig tyrkiske historien, da de muslimske seljuk-tyrkerne slo den bysantinske hæren ved Manzikert og tok over deler av Anatolia. Mange muslimske tyrkiske småstater oppsto da, og ble forent som det Osmanske riket i 1299. Under Mehmet II sin ledelse ble Konstantinopel erobret i 1453 og byen tok senere navnet Istanbul. På 1500-tallet kjempet osmanene seg frem til Østerrike, Korint, Sør-Italia, Arabia og Nord-Afrika helt til Algerie og ble datidens største imperium.

På 1700-tallet søkte svenskekongen Karl XII støtte fra den tyrkiske sultanen i krigen mot Russland. Med opplysningstiden i Europa falt osmanene etter i utviklingen, og i løpet av 1800-tallet tapte de store landområder. Det osmanske riket var i nedgangstider, men den store redningsmannen, og skaperen av det moderne Tyrkia, ble general Mustafa Kemal. Han hadde utmerket seg i Balkankrigen og første verdenskrig, da osmanene stod på stormaktenes side. Med freden ble riket delt og de tyrkiske nasjonalistene samlet seg i Angora, nå Ankara, under Kemals ledelse. Hellas hadde fått vestkysten og gikk nå inn i landet. En blodig krig brøt ut og grekerne ble drevet ut av landet.

I 1923 ble Tyrkia en republikk, med Mustafa Kemal som president. Han jobbet for å skape en moderne stat og hadde, da han døde i 1938, lagt det ideologiske grunnlaget for det som dagens Tyrkia hviler på. Han betraktes selv den dag i dag som landets store far. Under hans styre var Tyrkia en ettpartistat, men i 1946 ble det tillatt med flere politiske partier og landet ble et demokrati.